Hei dere fine!
Jeg håper at dere har det bra. Jeg har det dessverre ikke så bra i dag, og det er skikkelig kjipt. Jeg hadde et mål denne uken om å få inn et innlegg hver dag, og å trene hver dag. Det har ikke vært mulig å trene i dag, men jeg klarte i hvert fall å finne frem macen for å oppdatere dere. I natt kom smertene i magen igjen, og de er fremdeles tilstedeværende. Det er en sånn uutholdelig smerte, og det ødelegger så masse. Det at jeg plutselig fikk så vondt igjen skjønner jeg ikke helt, og det er så sinnsykt frustrerende. Jeg kan ikke forutse når jeg får vondt eller hvor mange dager jeg kommer til å ha vondt. Heldigvis er smertene ok å leve med akkurat nå, så jeg har klart å spise og skal snart dusje før jeg legger meg igjen. Smertestillende slår meg helt ut, så jeg har sovet i absolutt hele dag og ikke fått noen verdens ting ut av denne dagen. Bortsett fra å se ferdig Frustrerte fruer da, men det også er litt kjipt…..
På en måte er det flaks at jeg er permittert nå, for tenk på det sykefraværet jeg hadde hatt så langt i 2021? Jeg liker ikke tanken på det da det skal veldig mye til før jeg ikke er i stand til å jobbe, så jeg håper at jeg blir bedre før jeg er tilbake i jobb. Det som er når disse smertene kommer er at jeg ikke klarer å bevege meg engang. Jeg får så intense smerter i nedre del av magen og korsryggen min blir helt øm og vond. Det eneste jeg gjør er å ligge dønn i ro. De forrige gangene har mamma måtte hente en reservenøkkel for å komme inn til meg og hjelpe meg med å spise etc. Jeg klarer ikke engang å gå til døren for å låse opp for mamma. Kan dere tenke dere hvor forbanna vondt dette er?
Da jeg kom inn på sykehuset med ambulansen følte jeg at jeg fikk en skikkelig åpenbaring med tanke på at jeg endelig fikk et navn på disse smertene. Da jeg var der andre gang følte jeg at dette ikke var så mye forsket på og at de “prøver” med en spiral først. Jeg har hatt flere runder med fastlegen min og spurt etter sterkere smertestillende, men vet dere hva som skjer da? Da blir man nektet medisiner siden det er sjans for å bli rusmisbruker. Jeg har flere venninner som har fått samme beskjed, og det som skjer da er at vi må leve med disse sinnsyke smertene og ingenting hjelper. Det hjelper ikke å ha en varmeflaske på magen og det hjelper ikke å ta seg en dusj. Denne sykdommen må tas på alvor.
Jeg har fremdeles et håp om at spiralen skal fungere, siden jeg bare har hatt den i rundt 1,5-2 måneder. Når det har gått tre måneder skal jeg tilbake til sykehuset for å kontrollere hvordan ting går. Dersom jeg fremdeles sliter med dette i fremtiden håper jeg på at de vil prøve å operere meg, men heller ikke det er en sikker løsning. Noen må operer flere ganger, mens andre blir helt fine etter en. Akkurat nå er smertene avtagende, så jeg tror at jeg kommer til å være good to go i morgen forhåpentligvis. Jeg kommer til å fortsette å oppdatere om dette temaet, for som jeg allerede har skrevet, det er viktig å snakke om det. Dersom noen av dere har erfaringer eller bare ønsker å dele noe angående dette – kommenter gjerne eller send meg dm på insta. Vi blogges♥