Hei dere fine!

Herregud, så lenge siden sist! Jeg har ikke lenger akryl på neglene mine, så det er så mye bedere å skrive nå. Hehe, random. Hvordan har dere det? Jeg, eller vi, er endelig tilbake på plass der vi liker oss best. Vi kom hjem fra sjøen i går, og det kjennes helt fantastisk. Jeg har dog sykt mange planer denne friperioden, så i løpet av et blunk så er jeg vel om bord igjen.. puhh. Men enn så lenge er jeg back on track og klar for å få bloggen opp igjen! Jeg jobbet på natten denne gangen, så døgnet mitt var litt snudd på hodet og jeg er nødt til å snu om igjen. I morgen har jeg frisør time i Sandefjord allerede 09:00, så jeg har egentlig ingen andre valg. Jeg kommer til å trenge kaffe, haha! Men uansett – Update på min sukkerfrie uke er at jeg klarte det nesten. En dag spiste jeg et wiernerbrød og en annen dag is, men that´s it! Uke nummer to var ikke sukkerfri, for å si det sånn.. Men til mitt forsvar så har jeg så og si ikke spist noe mat på fjorten dager, så litt sjokolade mellom slagene unnet jeg meg. 

Gårsdagen gikk til en bedre middag og dokumentaren “Grise industriens hemmeligheter” – Har noen sett den? Altså………. Det var jævlig. Grunnen til at jeg ville se den var rett og slett fordi jeg ikke har hatt aning om hvordan de faktisk lever og blir behandlet. Jeg var klar over at grisene ikke har det bra, men at de ble behandlet så jævlig hadde jeg ingen aning om. Det var ekstremt. Jeg vet liksom ikke hva mer jeg kan si enn at det var jævlig. Jeg gråt mye, og jeg måtte se mye vekk. Men nå føler jeg meg mer opplyst om hvor forferdelig dårlig grisene blir behandlet, og det er svært motiverende til å ikke spise gris. Griser blir kastrert uten bedøvelse, selvom det er pålagt med både bedøvelse og smertelindring. Viste dere det? Griser blir drept og slaktet foran hverandre, og de forstår hva som foregår. Den ene scenen i dokumentaren fra slakteriet har brent seg fast i meg, det var så jævlig… En gris står i kø for å bli slaktet, så blir grisen før han drept og hengt opp før den blir tømt for blod, imens denne griser ser det får den panikk og prøver en siste gang å rømme. Det var altså så fryktelig jævlig, jeg klarer ikke å få sagt det nok. Dokumentaren kan sees gratis på NRK. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

De fleste griser ser ikke engang dagens lys. Det er så vondt å tenkte på. Noe jeg reagerte veldig på i denne dokumentaren var at det gikk igjen hos bøndene at de er klar over at de bryter loven. Flere av de sier flere ganger “hadde dyrevernet sett dette hadde jeg mistet muligheten til å drive med gris på livstid”, “Dette er egentlig ikke lov, men vi gjør det likevel” og “Det vi drev med nå er dyreplageri“. De er jo for faen klar over det! Jeg kjenner meg så sint. Det er liv liksom. Som det sies i dokumentaren “Det kjøttet på tallerken er noen få minutter med nytelse for oss, men for grisen er det et helt liv”

Vi blogges♥