Hei dere fine!

Herreguuuuuuud, så rart det er å skrive på bloggen igjen! For det første så må jeg beklage dersom det er enorme mengder skrivefeil etc i dette innlegget. Jeg begynner å bli riiiimelig sliten, jeg er på ekstremt underskudd i kalorier og hodet henger overhodet ikke med. Det føles så fjernt, men likevel så godt. Det er en evighet siden forrige innlegg, og MYE har skjedd. Jeg er TO dager unna min aller første bikini fitness konkurranse, og det kjennes på kroppen. Jeg har holdt på med ekstrem trening og kost siden desember, og endelig skal sluttresultatet vises. Jeg er ekstremt spent og jeg gleder meg masse. Det har vært utrolig mye motgang mtp sykdom, bytting av team og jobbing på sjøen. Jeg jobber fremdeles på båten, så jeg har måtte meal preppe for to uker avgangen. I tillegg hadde jeg ikke oppbevaringsmuligheter om bord, så jeg reiste hjem om nettene for å hente mer mat etc.. Knebøy i tre-fire meter bølger er heller ikke bare bare… Det har vært et kjør uten like, og jeg er faktisk veldig klar for å bli ferdig med det for denne gang. De siste tre ukene har jeg hatt TO timer på stairmasteren i strekk hveeeer bidige dag, hatt to treningsøkter hver dag og spist kun torsk og grønnsaker.Jeg har funnet ut av at jeg mest sannsynlig har ibs også, for jeg sliter utrolig mye med oppblåst mage og det er mye mat jeg reagerer på. Så jeg har ikke kunnet krydret torsken en gang.. Er det en ting jeg har lært av dette så langt, så er det at dersom jeg ønsker å stille igjen – så trenger jeg mye bedre tid. Jeg føler dessverre ikke at formen er så bra, og skal jeg være dønn ærlig så har jeg ikke veldig lyst til å gå på scenen på lørdagen. Likevel så vet jeg at jeg kommer til å få mye erfaring av det, og det blir litt av en opplevelse. Kanskje det gir mersmak, kanskje ikke? Allerede om to uker er det Norway Grand Prix på Hamar som er en mye større konkurranse enn Sandefjord Open. Så det vil si at jeg har to uker på meg til å forbedre formen, jobbe enda hardere og bli flinkere på poseringer. Det å posere er en stor utfordring da jeg har skade i ryggen/ er veldig anspent og klarer nesten ikke å twiste overkroppen. Jeg har “heldigvis” klart å styre mindsettet over til at det blir litt som det blir, og at jeg skal gjøre mitt beste for å være stolt over meg selv uansett. I går kveld så jeg over bilder fra da jeg startet i desember, og HERREGUD for en forandring! Jeg skal være så stolt! Akkurat nå ser jeg det ikke selv og jeg føler meg alt annet enn vell i min egen kropp. Det er meget spesielt, og det sier litt om hvor mye denne idretten KAN fucke opp hodet ditt. Jeg VET at jeg ser sinnsykt bra ut, men likevel klarer jeg ikke å se det selv. Jeg ønsker ikke å vise meg frem på samme måte som jeg ønsket før, så jeg gleder meg til å komme ut av denne boblen for å komme litt tilbake på jorda. Det skal bli veldig godt å kunne få i seg nok mat igjen, få overskudd til gode treningsøkter og det å kunne være med venner og familie igjen. Det skal sies at det er svært ensomt å holde på med et slikt opplegg. 

Jeg kommer til å prøve å vlogge/ blogge mer fremover nå som jeg snaaaart er ute av dette eventyret. Så jeg har helt sikkert mye mer jeg vil si og dele med dere, men akkurat nå ville jeg bare gi en liten update og gi en lyd fra meg. Allerede i morgen sjekker jeg inn på hotell, får spraytan, kutter vann etc… Så i dag skal jeg bare hvile, pakke litt og barbere hele kroppen – hahah! Jeg håper at alt er bra med dere. Vi blogges♥