Hei dere fine!

Jeg håper dere alle har det fint? Jeg personlig sitter med litt forskjellige følelser og tanker i hodet ettersom at jeg plutselig farget håret svart i går kveld. De av dere som har fulgt meg en stund har kanskje skjønt at jeg er veldig ubesluttsom og at jeg blir veldig fort lei av utseende mitt. Så da slo det meg plutselig i går at jeg ville farge det mens kjæresten min var på trening. Så han fikk seg litt av en overraskelse når han kom hjem for å si det sånn, heh! Heldigvis syntes han mørkt hår er finest og han syntes at jeg kler det veldig godt. Men det er litt av en forandring, og det er noe jeg må vende meg til igjen. Jeg angret ikke da jeg gjorde det, og jeg angrer ikke nå, men kanskje om en uke? Jeg håper så klart ikke det, men jeg vet aldri med meg selv. Jeg følte at jeg trengte å komme litt ned på jorda igjen (det gir ikke mening) men med det blonde håret, de sinnsyke vippene og store lepper, så følte jeg meg plutselig veldig bimbo (hva er nytt), så nå føler jeg meg litt mer normal da. Jeg pleier å farge håret mørker om vinteren siden da kommer snøen og hvor gult blir ikke blondt hår inntil snøen? I tillegg så er det så mye familie selskaper, kirke og slike ting om vinteren hvor jeg ikke føler for å være helt platina. Jeg kunne så klart farget meg bare litt mørkere, men så hadde jeg både svart extensions og hårfarge her hjemme, så da ble det svart. Dersom jeg angrer, så drar jeg til frisøren og farger det brunt når jeg kommer hjem fra jobb neste gang. Men jeg gir det en sjanse først. Så hva syntes dere? Jeg trives utrolig godt blond, og jeg ender sikkert med å farge det lysere igjen mot sommeren – men akkurat nå skal jeg holde det mørkt og la det gro. Nå skal jeg hive på meg vektene og trene litt her hjemme, før F og jeg skal gå til butikken for å kjøpe middag. I kveld skal vi spise biff, se film og fyre i peisen. Kooooos! Vi blogges senere <3