Hei! Jeg starter alltid med å si hei, men jeg må jo liksom si hei? Så sånn får det bare være. Akkurat nå sitter jeg på gulvet og skrivet litt, det liker jeg å gjøre når jeg er litt deppa. Skrive? Noen spiser is og gråter, mens andre inkludert meg selv skriver. Etter at jeg slettet den forrige bloggen min opprettet jeg faktisk en blogg hvor jeg skrev mange, lange innlegg som jeg aldri publiserte. Så når det skjedde noe kjipt for eksempel, så skrev jeg og lagret det som utkast. Den enste jeg sa det til var min daværende bestevenn og selv den personen fikk ikke lese, for det var så “ille” om du skjønner? Nå høres det ut som at jeg har blitt dumpa og at alt går er galt, men det er det ikke.
Jeg har ikke blitt dumpa og jeg og kjæresten min har det kjempe fint. Men det må da være lov å være deppa selvom. Hovedgrunnen er at klinikken ringte og jeg fikk høre prisen. F.Y.F.A.E.N. Prisene er fra 36 000kr, så jeg tenkte kanskje jeg måtte ut med 40 000, jeg satt strek på 45. Men jeg må plusse på litt over 10 000 til, nærmere sagt 11 000. Så det var en skikkelig nedtur og det gjør meg lei meg siden jeg har så lyst! Men så blir jeg samtidig så sint på meg selv – skal jeg bruke 56 000kr på noe så overfladisk som en nese operasjon?! Også tenker jeg så mye på om jeg ikke blir fornøyd, så tenker jeg så på “når blir jeg fornøyd” ? Når blir vi fornøyde? Hvor mye skal man ordne på seg og alt det der, er det vits? Jeg har fått høre hele tiden, alle år, “du må lære deg å være fornøyd med deg selv” – well well, hadde jeg vært fornøyd, så hadde jeg ikke gjort noe da. Men samtidig så syntes jeg det er trist at jeg har det sånn, at jeg har den trangen til å bli fornøyd – skjønner? 
Jeg er kanskje litt ekstrem da, og jeg skulle gjerne ikke vært det. Men det må vel være noen som har det likt? At man aldri blir fornøyd, og hvis man blir det – så går det over etter et par dager? Jeg vet ikke hva det er, men jeg er så frustrert og lei nå. Åh unnskyld for klageinnlegg og drama, jeg skal rydde og ta en powernap – så er jeg tilbake med bedre humør! Vi blogges ♥
Å, skjønner at det var ganske nedtur, i alle fall siden du gledet deg så mye! Om man noen gang blir fornøyd eller ikke, er vel helt umulig å si :/ Man får vel heller prøve å godta seg selv, og fokusere på de sidene man liker. Selv om det man ikke liker kan komme veldig i veien noen ganger! <3
Syns nesa di er fin nok sånn som den er
Christer: Tusen takk for det 🙂 Men jeg har vært plaget i så mange år, og fortsatt syntes jeg den er alt for stor…
TINANNA: Ja, det er viktig å godta seg selv som du sier! Jeg har bare aldri vært noe flink til det…. <3
koster 20 tusen for nese operasjon i Istanbul. Alt du trenger er å bestille flybillett. Du bor i en stor villa, før og etter operasjonen som er inkludert i nese-operasjonen. Og du får ta med deg en person som bor med deg, heeeelt gratis! 🙂 Anbefales!!!
Anonym: Ja, jeg vet det… comfort zone? Men jeg syntes det er skummelt å tenke på å dra til utlandet og snakke engelsk, hva hvis det skjer noe? Jeg kan ikke bare dra tilbake etter noen uker liksom… har du vært der? 🙂 hørt og lest masse positivt om de!
Jeg vet godt hvordan det er å ha komplekser på grunn av nesa. Men tenk på det slik at du har fått den nesa av noen, og nesa di er kanskje noe barnet ditt arver og har etter deg. Og jeg synes det et helt herlig å ha noe som en av mine foreldre også har. Selv om jeg skulle ønske den så litt annerledes ut.
Mia: Ja, jeg har tenkt på det. Nesen min er veldig lik pappen min sin, men likevel som kommer jeg til å operere den. Jeg har så utrolig komplekser for den, jeg kvier meg hvis jeg må ha håret i hestehale siden da syntes den bedre og det værste jeg vet om er å være i prøverom – noe jeg ofte. Jeg vet at jeg vil få det mye bedre med meg selv dersom jeg gjør det